SÆBYVANN Grand
Prix II - NC4 2008
Våre
konkurranser går tradisjonelt på Damtjern, men der er det nå
satt opp autovern som hindrer adkomst fra veien ned til
kjøreplassen. Vi har derfor siden i fjor høst vært på jakt
etter nytt kjørevann, men det er en omfattende prosess, og
det er nesten alltid grunneiere, kommuner, viltforeninger
o.s.v. som har innvendinger mot at vi kan benytte vannene vi
har i kikkerten. Og har vi til slutt funnet et vann der det
ikke bades, ikke er boliger i nærheten og det ellers virker
som om vår aktivitet ikke er til plage for noen, så kan vi
være sikker på at det observert eksotiske amfibier eller
andre dyr. Så er det bare å spisse pennen igjen, og
argumentere etter beste evne for allikevel å få et ja. Men
vanligvis er det bare å igjen starte tråling av kart og
terreng for å finne andre alternativer.
Så i mangel på
kjørevann var det igjen Østfold Modellbåtklubb som reddet
oss ved å låne ut sin kjøreplass på Sæbyvann. Og som i fjor
var det god hjelp å få fra ØMBK til distribusjon av plakat
om løpet, og med kaffe og annet nødvendig utstyr under de 2
løpsdagene.
Lørdag morgen
var vi klare til konkurransestart kl. 9.00, og været var på
vår side med speilblankt vann. Riktig nok bare 4-5 grader,
men det gjør ikke noe så lenge vind og regn er fraværende.
Vi hadde mange
heat og lang dag foran oss, så det var ubeleilig at
undertegnede greide det kunststykke etter noen meters flytur
å ryke wirefestet med min 3.5 hydro. Men Ertnes & co var på
pletten igjen og lånte oss deres wire, så etter 20 minutter
var vi i gang igjen.
Det var mye
bra kjøring, og avviklingen gikk greit. Ut på formiddagen
kom det noe vind som etter hvert økte såpass at de minste
båtene fikk ganske store problemer. De med tålmodighet til å
holde maks 1/3 throttle heatet igjennom sanket mye poeng,
mens vi andre lå igjen i bølgene.
Trond Pedersen
stod i tårnet og styrte avviklingen. Stort sett var det
greie heat, men det var et par tilfeller med omstart og også
noen gule kort for ureglementert kjøring. Dette går oftest
ut på sporskifte rett foran andre båter som fører til
sperring, blupping eller krasj. Det er bra dette blir slått
ned på slik at vi unngår å miste viktige poeng og unngår
mange ekstra timer og penger pga. reparasjoner. Vi vil aldri
helt kunne gardere oss mot uhell, men mest mulig ryddig og
reglementert kjøring gjør konkurransen mer givende for oss
som kjører, og også for publikum.
Når vi er inne
på god kjøring og underholdning, må jeg fremheve noen runder
i H15 der Kjell Gunnar var så tett på bøyene (5-10 cm) at
man kunne ta det for flaks at det gikk bra. Og dette var
ikke bare ved 1 av bøyene, men ved alle 3 i samme sving.
Dette gjentok han i flere svinger, og det dreier seg da
selvfølgelig ikke om flaks, men om utallige treningstimer og
dyktighet. Dette ikke for å fremheve én person, men for å
fokusere på racing på høyt plan.
Publikum, som
var møtt opp i stort antall (blant dem gjenkjente jeg en av
de som kjørte styggfort med hydro på slutten av -70-tallet),
så ut til å sette pris på det de så, og det var ekstra god
stemning når de hadde sett spesielt gode og spennende heat.
Søndagens heat
gikk greit og det ble ikke problemer med nordavinden. Trond
merket at med så mange deltagere i enkelte klasser, spesielt
i Zenoah denne gang, stiller store krav til
hentebåt-opplegget for å ikke miste for mye tid mellom hvert
heat. Når mange båter stopper rundt hele banen må vi nok i
fremtiden satse på 2 hentebåter for å få ned tiden mellom
heatene. Denne gang var klokken over 6 før vi var ferdig med
kjøringen, med medaljeutdeling like etter. Dette er i
drøyeste laget for de som har mange timer bak rattet før de
er hjemme.
Ellers mener
vi at det meste fungerte bra, med god innsats fra alle i
klubben, og vi må igjen takke ØMBK for god hjelp.
Vi håper de
tilreisende hadde en bra helg, og vi overleverer
stafettpinnen til KMSBK/ LMBK som arrangerer avslutningen på
Mjåvann 3-4 oktober.
Hilsen
OsloFjorden HurtigskuteLag
Sven Kolstad
|